Informasjon‎ > ‎Arkiv‎ > ‎

Stillaset har rast

Da Ludvig Hope skulle beskrive Kinamisjonens forhold til Den norsk kirke brukte han analogien ”stillas” om Statskirken. Nå har stillaset rast sammen.

Av Ole Kristian Sameien
Ludvig Hope så på Statskirken som et stillas for å bygge
Ludvig Hope så på Statskirken som et stillas for å bygge "den virkelige kirken".
(13.12.07)

Den kristne kirke er først og fremst en åndelig størrelse. Det er en kirke som har stått gjennom to tusen år, uavhengig av menneskelagede kirkestrukturer og organisasjoner.

”Kyrkja er Guds folk,” sa Ludvik Hope. Han fokuserte på ”den indre kirke” og at de sanne kristne først og fremst er borgere av et annet rike, et universelt og usynlig rike av troende som har Den Hellige Ånd. De kristnes oppgave er først og fremst å befolke dette riket gjennom å forkynne evangeliet. Menneskelige ordninger som kirkesamfunn må vurderes ut fra pragmatiske hensyn, i lys av hvor tjenlige de er for å bygge det virkelige gudsriket i nasjonen.

Den gamle generalsekretæren mente Statskirken var et nyttig ”stillas” for bygging av den virkelige kirke i Norge, selv om stillaset på mange måter var skrøpelig allerede da. Et århundre med liberalteologisk forråtnelse har ikke gjort tilstanden bedre. På Kirkemøtet i Øyer, 17. november 2007, raste Hopes stillas sammen.

Trøstet seg til bekjennelsen
På tross av liberalisering gjennom flere tiår, har mange bibeltro kristne trøstet seg med at Statskirken tross alt har hatt en klassisk kristen bekjennelse som fundament. Lokalt har det også vært gode prester med et klart vitnesbyrd.

Men noe grunnleggende galt har nå skjedd med Den norske kirke, spesielt demonstrert i utfallet av homofilisaken. Statskirkens lærenemnd konkluderte med at Bibelen taler tydelig i homofilispørsmålet – mot homofilt samliv. Likevel delte nemnda seg i to grupperinger i sin konklusjon. På tross av Bibelens klare ord, valgte den ene gruppen å se bort fra Bibelen som øverste autoritet i dette lærespørsmålet, og valgte å følge tolkninger styrt av tidsånden i stedet. Kirkemøtet vedtok nå at denne holdningen til Bibelen er legitim i Den norske kirke. Dette grunnsynet er nå likestilt med det klassiske. Jeg ser det ikke annerledes enn at Statskirken ikke lenger har Bibelen som øverste autoritet.

Forhastet?
Det er synd på de biskoper og prester som ønsker å stå for det tradisjonelle synet i saken. På tross av massivt press i media og stigmatiserende retorikk i debatter, har de kjempet tappert mot overmakten. Nå maner de kristenfolket til ikke å gjøre noe forhastet, og ikke melde seg ut av Den norske kirke. Men kanskje er det flere som meg som i flere år har definert en grense for den liberaleteologiske surdeigens herjinger i Statskirken? Er jeg med på å legitimere denne ubibelske lære og praksis ved mitt medlemskap? Det er ingen forhastet konklusjon når folk nå velger å forlate kirken fordi samvittighetsgrensen, som ble satt for lenge siden, blir brutt. Dråpen har fått begeret til å flyte over.

Statskirken synes også å ha en grunnleggende systemfeil. Ordningen har på mange måter vært en velsignelse for nasjonen så lenge den politiske makten har respektert kirken som et trossamfunn. Men flere tiår med sekularisering og økende styringskåthet fra politikere, har vært destruktivt for Den norske kirke. ”Jeg blander meg ikke inn i teologi,” sier ”erkebiskop” Trond Giske. Men ved å utvelge biskoper etter regjeringens hjerte, beviser han hvor sårbar statskirkemodellen er for et kirkesamfunn i en etterkristen kultur.

Støtte fra Hovedstyret
Misjonssambandets hovedstyre markerte fredag 30. november 2007 at NLM ikke lenger anser seg selv som en del av Den norske kirke. Selv om NLM aldri har vært bundet av kirkelige strukturer, er dette en markering som danner et veiskille. Det er bra at Hovedstyret poengterer en respekt for at organisasjonens medlemmer ser ulikt på forholdet til Statskirken, for mange vil nok fortsette som statskirkemedlemmer fordi dette gir gode muligheter lokalt. Men det er et viktig signal fra Hovedstyret når de sier at de også ønsker å støtte dem som av samvittighetsgrunner velger å melde seg ut. Det er også bra at de også vurderer å forberede noen kirkerettslige grep som vil gi de utmeldte et kirkelig alternativ.

På bakgrunn av den negative utvikling i Statskirken gjennom flere år, ikke minst gjennom biskopene i Hamar bispedømme, og de siste signalene fra NLMs hovedstyre, velger jeg personlig nå å melde meg ut av Den norske kirke. Det har ikke vært et enkelt valg, ikke minst fordi det fortsatt er muligheter for evangelisering innenfor Statskirken. Men jeg tror den liberale utviklingen har gått så langt at det skal mye til for at den kan reverseres. Derfor velger jeg å tjene Gud utenfor kirkens organisasjonsstruktur, i tro på en Gud som ikke avhengig er avhengig av Statskirken for å bygge sitt rike i Norge.

Samtidig vil jeg presisere at dette er mitt valg, og at jeg har respekt for dem som velger annerledes. NLMs foreninger og forsamlinger vil fortsatt bestå av statskirkemedlemmer og folk med annen kirketilhørighet. Folk skal få se på sitt fellesskap som sin ”menighet” – uavhengig av kirketilhørighet.

Kirken vokser
Midt i det tragiske som skjer i Statskirken har det for meg personlig vært en trøst å tenke på at de fleste kristne i verden ikke er medlemmer av Den norske kirke. Det går fint an å være kristen utenfor et kirkesamfunn som ikke lenger har Guds ord som øverste autoritet. Guds kirke går fram som aldri før i historien. Hver dag blir over 80.000 mennesker lagt til Guds globale menighet. Dette er som regel kristendom som er fjern fra det som synes å være mainstream i den forvitrede Statskirken. Jeg ber om at denne vekkelsesvinden også må blåse over vår nasjon.

Det er håp for Guds kirke i Norge. Nasjonen kan igjen fylles av levende kristne fellesskap preget av troskap mot Ordet og smittende jesusbegeistring. I hver bygd og by kan kristne finne sammen i varme og voksende fellesskap med bibelsk forkynnelse i sentrum. Kanskje kan dette som tilsynelatende ble et nådestøt for bibeltro kristendom i Statskirken, bli et varsel om en ny tid for kristenheten i landet – utenfor statsmaktens klamme fingre? Jeg er optimist på Guds rikes vegne!


Aktuelle lenker:
  • Støtter dem som forlater Den norske kirke
  • Nå venter mer bråk
  • Comments