Informasjon‎ > ‎Arkiv‎ > ‎

Vrangtolker Bibelen

AUF Hamars har lagt ut en uttalelse om tolkning av Bibelen på sine nettsider. Det de skriver avslører en total mangel på innsikt i kristen tolkningstradisjon.

Av Ole Kristian Sameien
text_6603
Les det AUF Hamar skriver på sine hjemmesider
AUF Hamar kaster seg inn i homofilidebatten og hevder det er feil å begrunne et nei til homofili med bibelsitater. De underbygger sin påstand ved å trekker fram en rekke ”rare” bibelsitat. Det er positivt at AUF’erne faktisk åpner en Bibel for å se hva som står der. Men det de får seg til å skrive viser at det kan være på sin plass med en enkel innføring i grunnprinsippene i kristen hermeneutikk (vitenskapen om tolkning).

Å lese og forstå Bibelen skiller seg ikke prinsipielt fra å lese og forstå andre tekster. Bibelen må tolkes. Men som i møte med all annen litteratur kan vi ikke tolke Bibelen akkurat slik vi vil. Tolkningen må stemme overens med både hensikten forfatteren har med teksten, og med tekstens faktiske innhold. Det er faktisk mulig å argumentere på en meningsfull måte omkring spørsmålet om hvordan en bibeltekst skal forstås uten å havne i den fundamentalistisk-relatvistiske grøften AUF Hamar synes å være i.

To ytterligheter
Innenfor hermeneutikken finnes det to ytterligheter. På den ene siden har vi de som rendyrker objektiviteten og mener det kun finnes én forståelse av en tekst. Vi vet alle at ingen er totalt nøytrale og nullstilte i møte med det de leser. Derfor vil ikke dette være en gangbar vei i sin rendyrkede form.

Den andre ytterligheten velger å rendyrke subjektiviteten. Denne retningen er ikke opptatt av hva forfatteren mente med det han skrev, men kun hva leseren får ut av det som leses. Mange av de som står for en liberal teologi, også i samlivsetiske spørsmål (f.eks. i homofilisaken), er i denne grøfta. Men denne liberale tolkningstradisjonen har flere problemer. Retningen avslører forakt for forfatteren (i dette tilfellet: Gud), som har en hensikt med det som er skrevet. De som tilhører denne retningen sliter også med å være konsekvente i sin metode, fordi de ikke tillater at andre bruker samme metode på ting de selv sier eller skriver. En rendyrket subjektivitet umuliggjør fornuftig kommunikasjon.

Hvordan tolke Bibelen?
En sunn tilnærming til det bibelske materiale må derfor bli en mellomvei. Jeg må være klar over at min forhåndsforståelse påvirker min tolkning samtidig som møtet med teksten skal gi meg nye impulser som kan forandre min forhåndsforståelse. Bibelen kan tolkes av hvem som helst, men ikke på en hvilken som helst måte.

Det finnes flere viktige prinsipp som hører med når en tolker en bibeltekst:
  • Bibelen bør tolkes historisk: Det betyr at vi må forstå det som er skrevet ut fra den historiske situasjonen den er skrevet i.
  • Bibelen bør tolkes ut fra sine litterære sjangere: Om teksten er poesi, profeti, lignelse eller historiefortelling har avgjørende betydning for hvordan vi forstår det som er skrevet.
  • Bibeltekstens sammenheng har betydning for forståelsen: I klassisk bibeltolkning lar man ikke de forskjellige bibeltekstene konkurrere med hverandre. Man ser på de forskjellige tekstene som utfyllende informasjon, og lar Bibelen tolke seg selv.
  • Jesus er Bibelens kjerne. Hele Bibelen handler dypest sett om ham. Derfor er Det nye testamentet (NT) den viktigste tolkningsnøkkel for kristen bibelforståelse.
Håpløs argumentasjon
AUF Hamar ramser opp en rekke bibelsitater fra Det gamle testamentet (GT) for å få fram at Bibelen ikke må tolkes ordrett i alle situasjoner, men at den må leses ut fra at den er skrevet i en annen tid enn den vi lever i. Tankegangen synes å være at jo eldre en tekst er, jo mer avleggs og irrelevant er den. Selv om det er en rekke ytre faktorer som har forandret seg gjennom historien, lever mennesket fortsatt i den samme eksistens, med de samme grunnleggende livsspørsmål. Det Bibelen sier om Guds eksistens og kristen etikk blir ikke avleggs samme hva AUF Hamar måtte mene om saken.

Mange av versene AUF Hamar siterer er hentet fra avsnitt som omtaler seremonier, rettsordninger, straffebestemmelser og ytre ritualer som har med det gamle Israels tidsbegrensede teokrati å gjøre. I klassisk tolkningstradisjon blir GT forstått i lys av den frelseshistoriske omforming som oppfyllelsen i NT innebærer, samtidig som en holder fram at også GT er et åpenbaringsbudskap som står ved lag til alle tider. I praksis betyr dette at de lovene fra GT som blir bekreftet i NT gjelder i dag.

AUF’erne kan fortsette i det uendelige med å sitere ”rare” bibelvers, men alle vers av samme kaliber som de måtte grave opp vil være kraftløse argumenter mot klassisk kristen bibeltolkning. Loven og GT har fått sin oppfyllelse i Kristus, og det er den nye forståelsen og tolkningen av det Jesus og apostlene sier som forplikter.

Jesus og loven
Jesus forutsetter at han selv forkynner og oppfyller Guds bud (Matt 5,17-48).
Mange i liberale kretser bruker Jesus som alibi for å velge og vrake i det bibelske materialet:

”Hamar AUF har skjønt at Moses ikke var glad i homofile, men vet at Jesus ikke hadde noe imot dem”.

Men de samme liberalerne har også en tendens til å hoppe bukk over tekster der Jesus faktisk bekrefter loven. I Luk 10,27 siterer Jesus det største bud: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.” Dette er utgangspunktet for De ti bud (Luk 18,20) og Den gyldne regel (Matt 7,12). Jesus levde dette ut i praksis. og oppfylte loven (Matt 5,17). Jesus møtte syndige mennesker med raus kjærlighet og nåde (det virker som vi er enige i dette), men han gikk aldri på kompromiss med loven.

Fortellingen om kvinnen som ble grepet ”på fersk gjerning” er et eksempel på dette (Joh 8,1-11). I stedet for å fordømme henne for ekteskapsbrudd, sier han: ”Heller ikke jeg fordømmer deg”. Men Jesu tilgivelse var aldri ment som en blankofullmakt for kvinnen til å fortsette med å bryte ekteskapet. Jesus kaller henne til en ny livskurs: ”Gå bort og synd ikke mer!”

Homofili og hermeneutikk
Bibelen er tydelig i spørsmålet om homofilt samliv (se Rom 1,26-27; 1Kor 6,9-11; 1Tim 1,9-11). Selv den splittede lærenemda som Den norske kirke satte ned for å behandle spørsmålet var samstemmig her. Den delen som vil ha full legalisering av homofilt samliv i kirken, må innføre helt nye og uortodokse tolkningsprinsipp for å ”bortforklare” Bibelens tydelige lære. Jesu ord om nestekjærlighet blir tatt ut av sin sammenheng for å legalisere noe Bibelen forbyr. I stedet for å se Bibelens helhetlige budskap, konstrueres det en kunstig uenighet mellom Jesus og Paulus.

Heldigvis har vi religionsfrihet i Norge. Det betyr at alle har rett til å tro og mene det de vil. Selv AUF’ere har lov til å tro det de vil om Bibelen. Hvis noen velger å ignorere Bibelens lære på etiske spørsmål, så har de all rett til det. De kan når som helst melde seg inn i grupperinger der de kan møte likesinnede. Det går an å ha respekt for hverandre selv om en er grunnleggende uenig. Det er dette sann toleranse handler om.

Men AUF Hamar må ikke tro at de med syltynn argumentasjon kan endre en tolkningstradisjon med 2000 år gamle røtter. Troen på Bibelen har overlevd et utall av angrep, og vil fortsette med det. AUF’erne må heller ikke tro at folk som ønsker å ta hele Bibelen på alvor blir skremt av tomme trusler basert på idiotisk bibelbruk.
Oppdatert 31.03.06
Comments