Informasjon‎ > ‎Undervisning‎ > ‎Temasider‎ > ‎

Oppstandelsen og Da Vinci

I disse dager lanseres filmen som er basert på Dan Browns bestselgende roman ”Da Vinci-koden”. Romanen bygger rundt konspirasjonsteorier som hevder at Jesus aldri døde og sto opp igjen.

Av Ole Kristian Sameien
Kristendommen står og faller på om Jesus sto opp igjen fra de døde. (Maleri:
Kristendommen står og faller på om Jesus sto opp igjen fra de døde. (Maleri: "Oppstandelsen" av Carl Bloch)
Last ned brosjyren "Da Vinci-koden: Et korthus som kollapset"
Det trenger ikke å være galt å lage spenningsromaner basert på spekulative teorier. Det er det mange som har gjort før også. Det som likevel er spesielt med Dan Brown er at han ikke nøyer seg med skrive en fiksjon. Han hevder langt på vei at romanen formidler et vitenskaplig legitimt og troverdig svar på hva som virkelig skjedde med Jesus.

Mange lesere verden over fascineres av slike konspirasjonsteorier. Mange går også på limpinnen, og blir overbevist om at disse alternative teoriene om Jesus er mer sannsynlige enn Bibelens og kristenhetens versjon. I Frankrike tror én av fire at Da Vinci-koden er basert på fakta.

Massiv kristikk
Konspirasjonsteorier som truer kristne trossannheter er ikke noe nytt. De har eksistert like lenge som kristendommen selv. Problemet for disse teoriene er at de møter massiv kritikk, ikke bare fra kristne kretser. Ofte består teoriene av et sammensurium av fakta, hypoteser og fantasi. Resultatet blir spekulative teorier uten rot i virkeligheten.

På nettstedet Forskning.no er det skrevet en anmeldelse av Da Vinci-koden, som nettopp kritiserer boka for å være en ”pseudohistoriske konstruksjon”.

På nettstedet DaVincikoden.info har Bjørn Are Davidsen og Oscar Skarsaune skrevet mange gode artikler som møter påstandene i Da Vinci-koden med god argumentasjon.

Alvorlige konsekvenser for kristen tro
Fellesnevneren i Da Vinci-koden, og andre lignende bøker, er at de hevder alternative sannheter om Jesus. Bibelens versjon av Jesu død og oppstandelse framstilles som som feilaktig, og kirken beskyldes for å ha hemmeligholdt den virkelige sannheten om Jesus.

Hvis påstandene i disse teoriene er sanne, får det alvorlige konsekvenser for den kristne tro. Vi tror at oppstandelsen fant sted som en historisk begivenhet. Hvis ikke Jesus døde og sto opp igjen, er vår tro helt meningsløs og ynkelig skriver Paulus (se 1Kor 15,12-19).

Gode argumenter
Heldigvis har den kristne versjon av historien sterkere kort på hånden enn alle alternativene. Det finnes faktisk gode og solide argumenter for at Jesus virkelig døde og sto opp igjen. Den kristne filosofen William Lane Graig legger i boken ”Will the real Jesus please stand up” følgende to hovedteser:

1) Den sanne Jesus sto opp fra de døde og bekreftet dermed sin radikale påstand om personlig guddommelighet.

2) Hvis 1) er falsk – hvis Jesus ikke sto opp fra de døde – er kristendommen eventyr som intet rasjonelt menneske burde tro på.

Hvis Jesus ikke er guddommelig er hans påstander blasfemiske. Derfor er Jesu oppstandelse nøkkelen til å forstå Jesu sanne identitet.

Korset
Det er solide argumenter for at korsfestelsen virkelig fant sted. Både tidspunkt og sted blir nøyaktig beskrevet i evangeliene. Hvis dette var oppspinn, ville både romere og jøder benektet korsfestelsen. Det har ikke skjedd. De er jo selv en del av Jesu lidelseshistorie. Alle i Jerusalem var vitner til det som skjedde. Alle så hvordan profesjonelle bødler mishandlet Jesus på det groveste før de hang han på korset. Der så de Jesus utåndet og døde. Da soldatene stakk spydet i liket av Jesus, rant det ut vann og blod. Jesus døde virkelig!

Alle som har forsøkt å presentere teorier om at Jesus bare var ”skinndød”, kommer til kort overfor massive bevis for at Jesus virkelig var død da han ble lagt i graven.

Oppstandelsen
William Craig argumenterer for oppstandelsen ved å sette opp 4 fakta:

Fakta 1: Etter sin død ble Jesus gravlagt av Josef av Arimatea i hans private grav. Dermed kan vi regne med at Jesu grav var kjent.
Jesu begravelse er gjengitt i evangeliene og i 1Kor 15,4, og er dermed en del av kristen tradisjon fra den tidligste tiden i krikens historie. Josef av Arimatea var medlem av Det høye råd, og dermed en kjent person på Jesu tid. Det at Jesus ble lagt i hans grav kan neppe være oppfunnet av de kristne. Hvis dette ikke var fakta, ville enhver kunne motbevise de kristnes påstand. Selve begravelsesberetningen har heller ingen elementer som kan tyde på at den er mytisk. Det eksisterer heller ingen konkurrerende historie om Jesu begravelse. Jesus ble virkelig begravet i Josef fra Arimateas grav.

Fakta 2: Søndagen etter korsfestelsen ble Jesu grav funnet tom av en gruppe kvinner.
Beretningen om den tomme grav er en del av den eldste kristne forkynnelse, gjengitt i Markusevangeliet. Paulus skriver om den tomme grav i 1Kor 15,3-5. Oppstandelsesfortellingene er enkle og mangler kjennetegnene på mytiske overdrivelser som finnes i mange antikke skrifter. Det faktum at kvinnenes vitnesbyrd ble sett på som verdiløse i det første århundre underbygger også historisiteten; at det nettopp virkelig var kvinner som oppdaget graven. Den tidlige jødiske forklaringen om at disiplene hadde stjålet Jesu lik forutsetter at det var borte fra graven.

Fakta 3: Ved en rekke anledninger og under forskjellige omstendigheter opplevde forskjellige grupper av mennesker å se Jesus i live.
Listen med øyenvitner til Jesu oppstandelse er lang. Dette inkluderer at Jesus ble sett av Peter, 12 disipler, 500 brødre, og Jakob. Paulus gjengir listen i 1Kor 15,5-7. Jesus hadde personlig omgang med disse. Evangeliene tilbyr altså en rekke uavhengige bekreftelser på disse hendelsene.

Fakta 4: De første disiplene trodde at Jesus sto opp fra de døde, selv om de hadde gode grunner til ikke å tro.
Jesus – deres leder var død. Jødene trodde ikke på en Messias som skulle dø og stå opp igjen. Etter jødisk tro og lov ble Jesu måte å dø på et bevis for at han faktisk var en falsk lærer (kjetter), og en mann under Guds forbannelse (hengt på et tre). Jødenes tro på liv etter døden ekskluderer at noen kunne stå opp fra de døde før den store oppstandelsen ved tidsalderens ende. Det er ingen førhistoriske forhold som kan forklare de første kristnes tro på en oppstanden Jesus.

Hvis man aksepterer disse fakta, er faktisk oppstandelsen den beste forklaringen.

Konklusjon
Det er også mange andre argumenter som taler for oppstandelsen. Det er bare å slå opp i bøker om emnet. Ikke minst apostlenes villighet til å lide og dø for troen sin – som de angivelig har diktet opp selv – er et sterkt bevis for at oppstandelsestroen er basert på historiske fakta.

Vi kan konkludere med at Bibelens versjon av Jesu død og oppstandelse er den mest troverdige. Men det er en viktig forskjell på dette faktum og andre fakta. Hvis Jesus virkelig er den han sa at han var, og at han døde og sto opp igjen, så er vår respons på Jesu budskap av avgjørende betydning. Oppstandelsen kan ikke bare avfeies som en interessant teori. Oppstandelsen krever et gjensvar, og kan etterprøves av enhver som er villig til å søke Gud av et helt hjerte. Bibelen påstår at Jesus lever og at alle som kommer til ham kan få et personlig forhold til ham. ”Smak og se at Herren er god!” (Sal 34,9)
Oppdatert 18.05.06
Comments