Da
Apostelen Johannes ville gi en karakteristikk av Jesu vesen, brukte han
to ord: nåde og sannhet (jf. Joh 1,14). Jesus viste en romslig raushet
overfor mennesker rundt seg. Han møtte syndige mennesker med nåde og
tilgivelse. Derfor ble han kalt synderes
Av Ole Kristian Sameien |
Jesus
satte samtidig grenser. Han var ikke redd for å tale sannheten om Guds
vilje, og var kompromissløs i forhold til Guds ord og bud. Han var ikke
kommet for å ”se gjennom fingrene” med synd, men for å oppfylle loven
og sone all verdens synd på korset.
Som kristne er vi kalt til å ha Jesu sinnelag – Jesu holdning – til
hverandre og til verden rundt oss. Dette betyr at vi som kristne skal
møte mennesker med nåde, og la Guds kjærlighet prege vårt forhold til
alle mennesker. Samtidig har den kristne kirke et profetisk kall: å
peke på hva Guds ord sier i aktuelle spørsmål, selv om det kan koste.
Denne dobbelheten er vanskelig å leve opp til i en tid som nå. Ofte
blir kristne oppfattet som moraliserende og fordømmende om vi sier at
noe er absolutt rett eller galt. Det er politisk ukorrekt å være
klassisk bibeltro kristen i dag. Ironisk nok blir kristne som vil
forkynne det Bibelen sier hånet og brakt til taushet i toleransens
navn. Den relativistiske åndsmakt er i sin natur intolerant, noe som
viser seg tydelig i folkeopinionens behandling av mennesker som tenker
annerledes. Medienes mobbing av en stakkars kappelan i Hareid er et
grelt eksempel på dette.
Bibelen har aldri lovet at du vil bli populær av å være Guds profetiske
talerør i din samtid. Og nettopp dette er Guds kirke kalt til å være i
Norge i dag.
Det er ikke rart at mange føler seg maktesløse på grunn av utviklingen
i tiden. Men vår Gud er historiens Herre. Han vil få det siste ord i
saken, og hans Ord står evig fast. Midt i vår tid må vi be om Jesu
sinnelag i møte med menneskene rundt oss. Slik som Jesus var full av
nåde og sannhet skal også vi møte mennesker med respekt og kjærlighet –
samtidig som vi må våge å være tydelig på hva Bibelen sier. |
| Oppdatert 27.10.04 |
|
|
